det er første mai i dag, noe som ifølge min kalender vil si at det nå er under to måneder til roskilde! dette blir mitt femte år, og selvom jeg gleder meg helt utrolig mye
til å gifte meg, gleder jeg meg helt utrolig mye til roskilde også. herregud. om under to måneder drikker jeg iskald tuborg, 24 bokser koster noe sånt som 99 danske(!)
og jeg skal nok en gang våkne med pollenansikt og en klam kropp ved siden av meg. mine damer og herrer; min ektemann. det lukter helt spesielt, sånn sett bort fra
urinstøvet som ligger over campområdet. det er vanskelig å beskrive det, man må på en måte oppleve det, men akkurat som ånden til thorvald lukter dritt, jeg må lukte, jeg
må fylle lungene mine med roskildelukt der jeg ligger i sola, iført bikini, giftering og roskildebånd. roskilde er min tredje store kjærlighet, ø, thorvis og familie
like foran. det er kanskje ikke for alle, og det kan kanskje høres ut som jeg pynter veldig på det, men tro meg, når jeg sier at jeg skulle ønske at jeg bodde på roskilde
hele året, så lyver jeg ikke. roskilde er mitt nirvana, med påfølgende kjærlighetssorg hvert år. roskilde er mitt fristed og årets beste opplevelse. sånn ser det ut:
2009

..ah, sweet, sweet 2009. roskildejomfru, med sommerfugler i magen og dopapir i ryggsekken. fikk føling i bilen i det vi ankom køa og hadde kraftig føling ila. festivalen.
men jeg brydde meg ikke, festivalen slo bakken vekk under føttene mine, jeg fikk nye venner, så igjen folk jeg hadde gått på skole med, jeg blei syk, men kom meg gjennom
flere fantastiske festivaler, og jeg kjente en ekte lykke jeg ikke hadde kjent på veldig lenge. smakte verdens beste strawberry daquari og skreiv
dette da jeg kom hjem.
jeg skulle gjerne vært roskildejomfru igjen, alt er nytt og for min del ble roskilde "min bitch der fucket mig op", positivt. jeg gikk og gledet meg hele året.
2010

..roskildeblogger. diabetesblogger. jeg skreiv både for festivalen og diabetesforbundet - og jeg elsket det. jeg ville at verden skulle få vite hvor fantastisk roskilde er
og jeg gikk rundt med kamera, penn og papir gjennom hele festivalen. møtte nye mennesker, fikk se festivalen fra en helt annen side, men roskilde var fortsatt roskilde,
selvom det innebar å jobbe noen timer hver dag. jeg var lykkelig og gruet meg til det hele var over. hadde med maren for første gang, og levde livet som festivaljomfru
gjennom henne. også denne gangen fikk jeg føling, men roskilde er roskilde, og menneskene viste seg fra sin beste side. vil forøvrig ikke anbefale folk å få føling på
festival, eller føling i det hele tatt, men er det et sted der hjelpen er like rundt hjørnet må det være roskilde. kom hjem,
skreiv dette om post-roskilde-depression.
2011

..dette var mitt dårligste år, samtidig som ting var veldig fint. coffin var blitt stormannsgal, jeg opplevde en annen type kjærlighetssorg, personlige problemer
som jeg delte her, men alt ordnet seg. halvor og linnéa bodde i campen, amerikaneren var med, vi hadde et tv-team etter oss store deler av festivalen og jeg fikk sett gorillaz
live. jeg spiste så mye lasagne og drakk så mye daquaries jeg klarte, la på meg ti kilo med lykke og opplevde festivalen med pumpende lykkerus i blodet, alt med en
ekkel bismak, men jeg var der, vi var der og ting blei fint. dette var året det meste gikk galt, men det var ikke så viktig, vi var fortsatt på roskilde, og igjen
roskilde er roskilde, også dette året. tv-teamet lagde en 12episoders serie om festivalen. ikke mine stolteste øyeblikk, ravenes drita på tv i hele norden, men, veldig gøy.
2012

...åh, 2012, ting ordner seg. coffin var liten, det var god stemning i campen og vi var fler enn noen gang. folk fra england, danmark og overalt var innom, vi spile
pink floyd fra 2300 til 0600 på morningen, noen gråt, andre sovnet men alle var fornøyde. jeg hadde ikke føling i 2012, jeg drakk fortsatt daquaries, forbannet festivalen som
tydligvis hadde et stort problem med å tømme doene, blei slått ut av heten og lå våken til laaaangt på morrakvisten, med bassen fra apollo i bakken. brukte altfor mye penger
på verdens beste fish'n'chips, jeg så the cure igjen og blei forelsket på nytt, i en danske ved navn sebastian, også kalt ø og min sin roskildekjæreste. da ø gikk fra m83
alt etter første sang stod jeg og sebastian igjen, vi danset, danset og danset, og når konserten var over var vi både slitne og svette, vi tuslet rundt på festivalområdet og lo
pratet og brukte store summer på øl. spile lillemaja og storemaja i bodegaen, gikk glipp av mew på orange fordi ø forsvant og sovnet i camp mordor. mer fish'n'chips, blomster
i håret, solbrun hud og alt som er fint. jeg tenker tilbake på roskilde 2012 og kjenner sommerfugler og stikk, omhverandre.
lagde denne videoen for å vise hvor fint alt er.
så her har dere det. min tredje store kjærlighet, jeg gleder meg nesten mer til årets festival enn til bryllupet, men bare nesten. vi jobber sammen med festivalen, så i slutten
av mai må dere sjekke facebooksiden til festivalen, jeg skal som vanlig dekke og fortelle om hvor fantastisk alt er, og når jeg står der, i brudekjole og med blomster i håret,
urinstøv i nesa og fregner på huden, da lever jeg. roskildebryllupet vårt kommer til å bli spektakulært, med hjelp både fra selve festivalen og fra et band vi liker
godt. hele vielsen skal bli en musikkvideo og går alt etter planen sier jeg ja til min store kjærlighet for andre gang, på orange stage, min tredje store kjærlighet, under
oppvarmingen. tenk så fantastisk, jeg er så utrolig heldig!